…av folk som er så sjalu at de ikke unner andre å ha det moro. Når de rakker ned på andre, pga vedkomne egentlig vil gjøre det samme selv. Det finner jeg faktisk litt underholdende :P Og jeg ler litt av de som begir seg innpå noe som de vet at kommer til å gå dårlig og som aldri kommer til å funke. Hvorfor gjøre det liksom? Slik at de har noe å sutre over når de går på en smell? For å ha den lille tiden der de er bitte littegranne mer glad enn vanlig, men samtidig går med en uro i underbevisstheten som sier at dette komme til å gå skeis, før de faktisk går på en smell som gjør at de føler seg enda mer miserabel enn før de gjorde det som kom til å gi de et øyeblikks glede? Sykt smart! 
Akkurat nå lider jeg litt av skadefryd merker jeg. Men jeg er menneske, hvilken person kan si at de ikke én gang har følt skadefryd? Det tror jeg ikke er mange!
Se. Jeg ler. Holder faktisk på å dø på meg av latter!
0 Svar til “Jeg må le litt”