Er det et valg jeg er sjeleglad for at jeg har tatt, så er det å gå inn  i forsvaret. På de 4 mnd jeg har vært der merker jeg selv at jeg har vokst mye som person. Når man har så mange mennesker rundt seg til enhver tid, mennesker som ofte går deg på nervene, mennesker som får deg til å grine og le og bli fly forbanna, mennesker du mener ikke har noe i forsvaret å gjøre, så blir man tolerant. Og det er ingen dum egenskap. Man lærer også å rett og slett ikke irritere seg over folk/ting. Og det er herlig. Fader så deilig det faktisk er! Er det noe man blir EKSTREMT god på i forsvaret, i alle fall i løp av rekrutten, så er det å vente. Man venter på ALT! Det kommer seg etterhvert da. En annen ting man er nødt til å bli god på også så er det å se en sak fra flere sider. For konflikter i forsvaret funker rett og slett ikke. Ikke når man bor så tett oppå hverandre. Blir bare tull av sånt. Derfor er det viktig og også kunne være direkte og ikke gå så sinnssykt rundt grøten. Det hjelper ingen. Heldigvis lærte jeg meg det tidlig, og på grunn av det har jeg nå fått en venn for livet. En som irriterte meg noe helt grenseløst de første ukene, er nå en veldig god venn av meg Hun vet selv hvem hun er
Men noe av det viktigste jeg har lært i forsvaret er faktisk hvor mye potensiale som ligger inni MEG. Jeg har overrasket meg selv gang på gang. Jeg har løpt til jeg har besvimt fordi jeg har gitt alt, jeg har blitt så stolt av meg selv at jeg har begynt å grine, jeg har også blitt så skuffet over meg selv at jeg har begynt å grine :p Jeg har pushet grenser så langt jeg ikke ante var mulig. Når jeg har vært så sliten og hatt så vondt at jeg har tenkt at jeg ikke kommer til å klare å gå et skritt til har jeg gått dobbelt så langt, jeg har overrasket meg selv når det gjelder fysisk styrke, også psykisk. Og jeg har overrasket meg selv over hvor stor viljestyrken min faktisk er. Noe jeg også har blitt bedre på er å tenke positivt når jeg har mest lyst til å legge meg ned å grine. Jeg sier ikke at jeg nå er flink til det, jeg sier jeg er bedre til det :p Jeg KAN jeg! Bare jeg vil :p Hør på meg, og jeg har ikke hatt mestringsuke enda en gang pga jeg har lungebetennelse atm. Tenk hvor høy jeg blir på meg selv etter det! Hehe :p Jeg råder dere som har sjansen, til å gå inn i forsvaret. I alle fall jenter. Man vokser voldsomt på det. Legger ved noen bilder fra feltuken på rekrutten

Her sit no eg og tittar på oppskriftar:
Click to view slideshow.

Det er en så varm og god stemning fylt av kjærlighet og trygghet.

Se. Jeg ler. Holder faktisk på å dø på meg av latter!

Dette ble mye unødvendig tankesurr Sånn ellers har jeg endelig oppdaget gleden ved å trene :p Det var vel på høy tid… Blir bare styrke på meg da. Og spinning. Får jo ikke lov til å løpe, jogge eller drive med ballspill pga jeg har hypermobilitetssyndrom og har operert begge knærne. Det høres veldig skummelt ut, men det betyr bare at jeg er altfor myk. Har for slakke sener og leddbånd. På grunn av det må jeg trene musklene slik at de holder leddene på plass. Flaks for meg at jeg liker å trene styrke og ikke interesserer meg for ballsport!

Det begynner å bli kaldt ute…

Meg og Malene <3
Click to view slideshow.

Er det noe jeg har lært det siste året så er det å ikke bruke energi på personer som ikke er verdt det. Hvorfor gå rundt å irritere seg over folk som bare gjør livet ditt surt? Og hvorfor sitte og overtenke og overresonere situasjoner og tanker som bare gjør sånn at du blir helt sinnssyk og ikke kommer over ting? Det er jo bare waste of time and feelings! Jeg vil heller tenke på ting som gjør meg glad og folk som gjør livet mitt så fantastisk som det egentlig er. Jeg vil ikke være avhengig av folk for at jeg skal være glad og fornøyd, for egentlig så klarer jeg meg helt fint alene! Jeg har fantastiske venner og familie, så folk som oppfører seg som noen tullinger, de kutter jeg bare ut av livet mitt, for de er ikke verdt det Eller så er jeg bare veldig likegyldig til dem. Funker fett!
Etter jeg oppdaget dette har jeg hatt det så mye bedre! Selvfølgelig er det hardt i begynnelsen, og du er jo litt lei deg osv, men i det lange løp så er det det som er best for deg.  Og nå snakker jeg både om venninner, kompiser og de som mere er.

Tiden leger alle sår. Og tid har jeg nok av. Mitt liv. Mitt tempo!
Malene min beste! Venner støtter seg på hverandre
Click to view slideshow.

Siden jeg kjøpte kameraet mitt har jeg tatt over 2500 bilder, så kameraet får kjørt seg. Det gjør harddisken på dataen også Den klager litt for tiden.
Vi har kjøpt oss seilbåt, og det er så kjekt! Er ute med den flere ganger i uken! Jeg elsker å være på sjøen.
Click to view slideshow.

På fredag hadde vi en fantastisk tur opp til en topp som heter Bispen her i Romsdalen. Marte måtte dessverre avbryte turen en times tid før toppen. Hun har problemer med knærne, så da trasket hun bare nedover. De siste 30 minuttene opp til toppen var det klyving på alle fire. Det var ganske heftig. Kjempemoro!: D Bispen er forresten 1462moh.

Jeg lastet forresten nettopp ned det nye albumet til Christina Aguilera. Har allerede fått noen favorittsanger.

Not myself tonight: (videoen er drøy! )

Lift me up:

So the pain begins
As the music fades
And I’m left here with
With more than I can take

If you lift me up
Said if you lift me up
If you lift me up
Just get me through this night