Kan ikke du muntre meg opp?

Jeg er så glad jeg har venner som ringer meg når jeg er irritert og sutrer over ting jeg egentlig ikke burde sutre over. Når de ringer selv om de egentlig burde sovet fordi de skal på skolen neste morgen. De som gir deg perspektiv og får deg tilbake til virkeligheten og sier: «Tonje, jeg skjønner at du synes det er kjipt, men er det vits i å sutre over det? Du er egentlig litt heldig». De som setter venner foran seg selv. De som alltid får meg i bedre humør og bryr seg. De som bare trenger å gi deg en lang, god klem for at det meste skal bli bra igjen. De du vet er glad i deg uansett. De er ekte venner.
Du vet hvem du er:) You made my day.