Tilbake?

Nå er det gått over et år siden jeg blogget sist. Jeg tror ikke jeg kommer til å blogge fast igjen, men hvem vet?
I året som har gått har det skjedd mye gøy. Det hele begynte jo med en heidundrenes russetid i Bergens gater. For en gjeng vi var! :p Så ventet mange eksamener og en etterlengtet sommerferie… Som ble tilbragt med jobbing, en tur på sørlandet og en harryhelg på gatebil på Rudskogen med en fantastisk gjeng! :p For en tur! :p Haha, jeg må le :p Det er faktisk det mest harrye stedet jeg har vært på i hele mitt liv! Men fader så moro det var!
Den største forandringen fra i fjor er vel at jeg til daglig vandrer rundt i Kongens klær nå. I september 2011 gikk jeg inn i forsvaret og avtjener nå min førstegangstjeneste på Haakonsvern. I sjøforsvaret stortrives jeg og har møtt mange fantastiske mennesker. Til nå har (nesten) alle dager vært veldig varierte med forskjellige. Alt fra bikkestrekk (bikke=seng), til eksamen i nærstridsskyting (flink var jeg også om jeg må få si det selv :P), til romvask og nærkamp. Arrestasjonsteknikk og batongbruk har jeg også hatt eksamen i. En soldat. Det er det jeg har blitt. Enn så rar den tanken er. Klar til å forsvare kongen, fedrelandet og flaggets heder, som det heter i sjøforsvaret. Hvem skulle trodd det? Ikke jeg i alle fall :p

Er det et valg jeg er sjeleglad for at jeg har tatt, så er det å gå inn  i forsvaret. På de 4 mnd jeg har vært der merker jeg selv at jeg har vokst mye som person. Når man har så mange mennesker rundt seg til enhver tid, mennesker som ofte går deg på nervene, mennesker som får deg til å grine og le og bli fly forbanna, mennesker du mener ikke har noe i forsvaret å gjøre, så blir man tolerant. Og det er ingen dum egenskap. Man lærer også å rett og slett ikke irritere seg over folk/ting. Og det er herlig. Fader så deilig det faktisk er! 😛 Er det noe man blir EKSTREMT god på i forsvaret, i alle fall i løp av rekrutten, så er det å vente. Man venter på ALT! 😛 Det kommer seg etterhvert da. En annen ting man er nødt til å bli god på også så er det å se en sak fra flere sider. For konflikter i forsvaret funker rett og slett ikke. Ikke når man bor så tett oppå hverandre. Blir bare tull av sånt. Derfor er det viktig og også kunne være direkte og ikke gå så sinnssykt rundt grøten. Det hjelper ingen. Heldigvis lærte jeg meg det tidlig, og på grunn av det har jeg nå fått en venn for livet. En som irriterte meg noe helt grenseløst de første ukene, er nå en veldig god venn av meg 😛 Hun vet selv hvem hun er 😛
Men noe av det viktigste jeg har lært i forsvaret er faktisk hvor mye potensiale som ligger inni MEG. Jeg har overrasket meg selv gang på gang. Jeg har løpt til jeg har besvimt fordi jeg har gitt alt, jeg har blitt så stolt av meg selv at jeg har begynt å grine, jeg har også blitt så skuffet over meg selv at jeg har begynt å grine :p Jeg har pushet grenser så langt jeg ikke ante var mulig. Når jeg har vært så sliten og hatt så vondt at jeg har tenkt at jeg ikke kommer til å klare å gå et skritt til har jeg gått dobbelt så langt, jeg har overrasket meg selv når det gjelder fysisk styrke, også psykisk. Og jeg har overrasket meg selv over hvor stor viljestyrken min faktisk er. Noe jeg også har blitt bedre på er å tenke positivt når jeg har mest lyst til å legge meg ned å grine. Jeg sier ikke at jeg nå er flink til det, jeg sier jeg er bedre til det :p Jeg KAN jeg! Bare jeg vil :p Hør på meg, og jeg har ikke hatt mestringsuke enda en gang pga jeg har lungebetennelse atm. Tenk hvor høy jeg blir på meg selv etter det! 😛 Hehe :p Jeg råder dere som har sjansen, til å gå inn i forsvaret. I alle fall jenter. Man vokser voldsomt på det. Legger ved noen bilder fra feltuken på rekrutten 🙂